Vi våkner tidlig for å møte Astrid og Rune, Martines hederlige opphav. Etter frokost rusler vi bort til Place la Defence, et av de nyeste distriktene i Paris. Det er bakende varmt i byen, men kjøpesentrene er deilig kjølige med sin tørre airconditionluft. Vi finner en sportsbutikk og begynner letingen etter den perfekte sykkelen til Martine. Flesteparten av syklene i butikken blir prøvd ut, vurdert, tittet lengselsfullt på, revurdert og prøvesittet. Hun ender til slutt opp med en beige, solid sak med fargesprakende skrift. Railway står det på den, dette skal visst gå som på skinner. Vi finner bagger til syklene og litt utstyr vi mangler før vi går for å momse en matbit. Sykkelgnomene skrur og fikser på det nye vidunderet til Martine en halvtimes tid, i alle fall var det det de sa de gjorde. Ingen av oss så veldig mye forskjell på før og etter.
Etter å ha dumpet sykkelen på hotellet var det ut for å se litt mer av denne vakre byen. Vi reiser først til Notre Dame og møter på Nazih. I Notre Dame pågår det en gudstjeneste mens et hundretalls turister prøver å liste seg stille rundt i den gigantiske katedralen. Presten er tydeligvis vant til knipsing fra kameraer og mumlingen til de svettende amerikanerne, han lar seg i alle fall ikke forstyrre. Glenruben tar et par bilder av ting og tang men smekker seg selv på lanken for ikke å ha tatt med en god vidvinkellinse. Kirken er enorm og fullstendig stappfull av inntrykk og gode motiver men det er vanskelig å fange så mye uten å forstyrre det som pågår, og det viser seg at 50mm ikke alltid er den beste linsa å ta med seg på tur.
Ferden går videre til Louvre, hvor vi ikke tør å gå inn. Museet har 35.000 kunstverk å vise frem, og når man bare har en time eller to til stengetid er det bortimot respektløst å sette beina innenfor. Mona Lisa henger vel på plassen sin neste gang man er i Paris også - noe skal man jo ha å gjøre på den gang og. Fontenen på utsiden er derimot et velkomment pusterom. Vannet er kaldt og lindrende for såre føtter som har vandret brosteinsgater i mange timer. Der slår vi alle tre til, Martine, Glenruben og Nazih, til solen er nede for telling.
Etter å ha notert oss pariserhjulet som står strategisk plassert rett utenfor museet vandrer vi i retning hotellet. Metroen er full og klam, tanna til Martine verker som om noen hamrer med klubber, og vi går av et par stopp for tidlig for å få med oss slutten av en fotballkamp og en kald øl. Guinness smaker himmelsk når sola har gått ned, men Martine er direkte rystet over mangel på tappekunnskaper hos bartenderen som maltrakterte ølen hennes. Feil glass, feiltappet og 40% skum. Svetteperler dannes i håndbaken til frøkna og klapping på hodet pågår for å bevare buddhistiske verdier. Det er allikevel herlig å bare sitte og slarve over et par kalde og ikke stresse med å komme oss noen vei. Vi skal komme oss opp tidlig kommende dagen og må finne hotellet. Air condition på rommet er jaggu deilig når det er hetebølge og nærmere førti grader i sola.
Takker for ølen
No comments:
Post a Comment