Dag 4, 11 juli
Vi jumper opp av senga med lopper i blodet, Belleville står for tur. Martine er ikke så lite fascinert av Django Reinhart, string-swing-demonen som har mye av sitt opphav her (man kan nevne låta Belleville og ikke minst filmen om trillingene herfra). Vi slentrer gatelangs i og finner et område som før var gyspy-jazz og nå er asian-invasion - noe som jo har skjedd i flere byer (nevner f.eks. NY). Vi finner roen med litt kaffe og Martine konverserer med snart fossillerte tidligere kommunister som hyller Franco og sjølivet samt tatoveringer som diskuteres flittig. Dette er et tema som går igjen igjennom turen når man treffer på fremmede som vil sparke igang en prat og Martines blekk er noe synlig. Kommunistene har stjernen tatovert på armen, men på den gode gamle måten, smertefullt som det var. Treffer så på en glad kæll som ønsker å forklare hvorfor skandinaviske kvinner er vakre, meget koselig. Vi har havnet i en sosial bydel, det er sikkert.
Etter Belleville er det metrofarting og leiting etter kart for turen. Ja, for har vi det, nei? Vi tar linjene til Montmartre og de to vindmøller. Ja, både vindmøllene og kafeen. Vi måtte jo, det var klart. Enda så kleint Martine mente det var å snakke dugelig fransk og fortsatt spørre om retningen til ekte turistlokaler som Le Cafe des 2 Moulins. Vi fant det etter å ha gått helt opp til disse to vindmøller og så ned igjen hoho. Martine var litt glad Glenruben ikke er lett å hisses opp der hun påstår å kunne finne veien til noe som helst. Kafeen lå nå der til slutt og mat og kaffe ble det. Hurrahurra. Så er det tilbake til Pigalle-området for litt titting etter ting å ta med seg i kofferten som ikke ville fått plass om vi hadde vakuumpakka aldri så mye, og kurs mot Pariserhjul. Ja, for hva slags turtroll drar vel til Paris uten å kjøre Pariserhjulet?
No comments:
Post a Comment