Dag 6 - Fra Compiegne til Ham via Noyon

i rulla avgårde relativt tidlig. Digg å komme igang før sola steker nordisk hud til den er crispy. Som mange vet kommer heten snikende fra halv tolv og topper seg rundt halv to til tre. Så vil vi poengtere at vi ikke vil lure noen; det er virkelig sjukelig varmt uansett tidspunkt. Å rulle betyr vind, ergo, keep it rollin' rollin', don't stop the music, keep on truckin' osv. Noyon er stoppet for mat og utpust. Glenruben får en burger og Martine ber pent om frisørtid, ingen slik mulighet, lugg over nesa er sjarm. Sikt trengs ikke når man sykler, Glenruben får fadermej rope når veien svinger.
Videre suser vi til Ham. Vi vet at i morgen er det nasjonaldag. Denne må feires tenker vi, men i kveld blir det nok en roligere feiring. Vi er slitne. Bager utgjør en stor forskjell når man sykler langt. Og giret til Martine mener hun slett ikke er noe gir i det hele tatt men mer som en overivrig vranglås på kjede og krank. Sukk. Vi komm

er oss til Ham og hotell La France, no joke, som ligger ovenfor rådhuset. La France drives av en superkoselig mann med tre Buddha-bilder på veggen, samt en skjønn gammel vofs som blir en av Martines mange nyervervede firbente venner på denne turen. Kvelden ender med øl på den lokale puben og koselig samtale med en lykkelig bareier som synes vi er passe gale som sykler til Belgia. Generelt synes disse franskmennene at vi er ufattelig underholdende på to hjul. Vi er et komisk innslag i en ganske søvnig hverdag i dette landet. Og det er både Martine og Glenruben helt fornøyde med.